Ingrid Anita & Marthe Marie på tur

Nå er det en stund siden vi har oppdatert blogg, men mye har skjedd og vi har hatt ett annet fokus en stund. Sist søndag ble vi tatt med til byen Swedru hvor vi skulle jobbe og bo. Etter bare 15 min venting på sjåføren (utrolig mtp african time) var det tid for en times tid i bil. Turen var tung og nervepirrende på mange måter. Vi passerte flere slum-områder og så virkelig hvor primitivt folk her nede har det.

Etter å ha kjørt i 140 – uten bilbelte og med maaange farlige forbikjøringer var vi fremme til huset der vi skulle bo. Vi ble møtt av en gutt på samme alder som oss, som viste oss rundt i huset. Det var etter afrikansk standard super bra. De hadde tv, mikro, vann og vifte som fungerte og vi var i lykke Senere kom vertsmora og faren. De var utrolig trivelige! Vi hadde tro på at dette kom til å bli et bra 3-ukers opphold.
SÅ startet mandagen og første arbeidsdag. Vi ble hentet og tatt med til skolen hvor 100 fine barn kom springende og hoppende mot oss og ropte OBRONI OBRONI. Det var et fantastisk syn. Endelig fikk vi se den gleden vi hadde etterlengtet, men det varte ikke så lenge. Etter å ha pratet litt med rektoren som gang på gang gjentok at vi KUN skulle være der i 3 uker, fikk vi en omvisning på skolen. Det var en flott skole/kirke. De hadde det de trengte og det var flere lærere der enn det er i norsk skole. Vi ble igrunn satt i arbeid veldig fort, og plutselig hadde vi ansvar for 2.klasse. Vi viste ikke hva de hadde lært og ikke hva de skulle lære, så det var fryktelig vanskelig. Vi skjønte ikke hvorfor elevene bråkte så mye iforhold til de andre klassene, men når vi tok en gløtt over til de andre klassene forsto vi litt mer. Der ble pisket brukt som fult, og ved den minste lyd ble barna slått. Vi måtte også desverre se at andre barn måtte slå andre uskyldige barn. Dette ble rett og slett for mye for oss. Etter å ha tenkt mye, dro vi fra denne jobben for godt – av mange årsaker egentlig. Da vi kom til Ghana med en tanke om å hjelpe fattige barn i afrika, virket det ikke rett å ha lærerpraksis på en skole som både hadde penger, utstyr og med en overbemmanet lærerstab.. ++++++++++++ og mange flere ++++++++.

I noen dager dro vi og besøkte et barnehjem i Swedru for å se og gi ut litt av gavene vi hadde med. Kunne ikke i våre villeste fantasier drømt om hvor mye lykke en simpel ballong kune gi Det var fantastisk å se. Vi ble behandlet som noen guder der vi kom med sekkene våre.
Senere brukte vi av pengene vi hadde samlet inn til å kjøpe ris, mais og såpe til barna. Thank you, thank you, thank you... - barna i Ghana. Det ble veldig godt mottatt!
Vi valgte å ikke bruke mere penger på dette barnehjemmet da det virket som de hadde det burde ha og litt til.
Resterende sum av innsamlingskassa skal vi få brukt på et annet barnehjem som vi skal besøke i helga. Dere blir oppdatert

Da oppholdet her nede ikke ble slik vi hadde forestilt oss og med en god dose bekymring som ikke var planlagt ser det ut som vi kommer til Norge en god stund før beregnet ankomstdato.
Vi har valgt å droppe ferieukene våre, og siden uka med tromming og dansing kun var med oss to, velger vi å spare disse pengene, og komme oss ut av hovedstaden.
Uansett om oppholdet bare blir ca 3 uker har vi lært utrolig mye. Lært mye om mat, musikk, dyr, livsutfoldelse – ja, KULTUR og ikke minst mye om oss selv. Alt vi har fått sett og opplevd fram til nå er noe ingen av oss ville ha vært foruten, selv om det har vært tøft til tider.

Da er vi på Pink Hostell igjen Og gudskjelov for at vi er her! Etter en laaaaang natt uten noe søvn måtte vi bare ta noen grep for at vi skal kunne holde ut her lengst mulig. Vi fikk vår første vertsfamilie i går, noe som virket veldig greit. Da vi tenkte at vår første dag der var over, var den nesten så vidt startet. Vi ble plassert på et lite rom sammen med en annen frivillig og vi to måtte dele seng i 40 varmegrader -uten aircondition. Det eneste vi hadde var var en vifte som blåste svetten rundt, noen planker med en liten madrass på som vi skulle ligge på, og ikke en anelse om at vinduet kunne åpnes.(!!) Det ble på en måte en hard natt som førte oss tilbake til utgangspunktet Vi hadde ikke forventet så store greier,- og lukta, dyra og alt ukjente var ikke det verste, men vi følte oss rett og slett utrygge.

Når vi prater med andre frivillige som har vært i Ghana en stund virker det som at dette er en naturlig reaksjon nesten alle får. Vi håper derfor at vi denne utryggheten og redselen forsvinner snart og at vi kan begynne å nyte denne opplevelsen mer enn vi gjør i dette øyeblikk. Hvis ikke er vi snart i Norge

Det må sies at vi fikk en god velkomst da vi kom til huset. Mama Mina, som hun villa at vi skulle kalle henne var utrolig snill og hjelpsom. Vi fikk mye god hjelp av henne uansett om det var bare for et døgn.
For å oppsummere går-dagen kort så startet den med at vi ble hentet av søstra til Mama Mina. Hun tok oss med til huset vi skulle bo. Etter litt venting måtte vi bli med Mina der hun jobbet. Hun jobber med catering, og i går fikk vi muligheten til å servere menn og kvinner i uniform, god ghanesisk mat. Disse ghanesere tror jeg kan spise en hel ku uten problem for slike store porsjoner ser vi sjelden i Norge. Etter dette dro vi to til stranden for å kjøle oss litt ned Det var skikkelig snadder.

Nå ligger vi i sengen igjen og prøver å forberede oss på neste vertsfamilie. Vi ser fram til å starte med prosjektet. For de som ikke er nylig oppdatert har vi skiftet jobb og landsby. Vi skal nå jobbe som lærere i en by som heter Swedru. Pengene vi har samlet inn skal gå til barn som virkelig trenger det uansett.
Ja, god natt fra to polkagriser som er veldig solbrente! Vi satser på mer solkrem siden
Må nok regne med noen dager før neste blogging, men vi er tilbake så fort vi har mulighet for nett!

Nå er denne dagen snart over også, og i morgen er det 6 uker til vi vender nesene hjemover, noe vi ikke prøver å tenke så mye på...
I dag har det vært litt kaldere i været, men likevel har tempen vært på 29 grader. Det var veldig veldig godt, og veldig veldig ond da vi skulle lage ghanesisk mat ute i sola med 4 kullgryter. Kan ikke skjønne hvordan disse menneskene klarer å gå i langbukser og langarma gensere mens de lever det glade liv!
Må si det var veldig interessant å være med å lage nasjonalmat, men tror nok ikke mange ville fått jobb i norske kjøkken. Grønnsakene blir vasket i skittent vann og støtt og stadig rører de rundt med hendene som redskap Heldivis blir maten kokt så lenge at alt dør!! Smaken kan diskuteres, men det var ikke stygt. Vi må nok venne oss til dette selv om vi har litt startvansker

Etter disse kokketimene dro vi til Labadi beach, og dit tok vi taxi alene!! Jippi! Det gikk veldig bra. Vi prutet ned fra 10 cedi til 5 cedi, noe som er ca 25 norske kroner. Kjørte sikkert i 20 minutter en vei, med lystne ghanesere som mente vi burde lage ca 2-3 barn sammen, og gifte oss i samme slengen Hahahaha..Vi er SÅÅÅ populære! Huff..

Nå er vi på hostellet og prøver å pakke sakene våre til imorgen. Da skal vi videre til en vertsfamilien her i hovedstaden og bo der i ca 1 uke mens vi er på twi, danse og tromme kurs. Dette ser vi fram til, og vi har forsikret oss om at det er strøm og vann der Det var lykkelige nyheter! Det er generelt lite som skal til for at vi får et løft i hverdagen her nede.

Klem fra oss

Våknet til nok en dag uten tilgang til vann, herlig.. Vi fikk heldigvis fylt på mange småflasker med vann i går, så litt har vi

I dag har vi fått en times kurs hvor vi har lært oss de viktigste ordene å kunne på TWI, det lokale språket i Accra. Artig time med læreren Vincent.
I pause gikk vi oss en tur for å finne hovedstadens eneste supermarked. Og hvorfor det er det eneste, skjønte vi fort. For det var jaggu dyrt, en pakke pringles potetgul, 9.60 Cedi, altså over 40,- norske kroner. Men det var godt å få tilgang på litt grovbrød, samme hva vi måtte betale for det! Må innrømme at loff ikke står på noe ønskeliste når vi kommer hjem!!

I formiddag var det endelig klart for tromme og dansetimer. Dette hadde vi sett veldig fram til, og det sto virkelig til forventningene våre. Så moro å lære forskjellige rytmer både på trommer og med kroppen. Så neste uke kommer til å bli fantastisk, ei heel uke med kurs. Trommelæreren vår lager djember, så vi fikk muligheten til å bestille i dag, med navn og hvordan mønster vi ville til den nette sum av 200,- norske kroner!! Måtte fortelle han hva jeg hadde betalt for en djembe i Norge fra Ghana (2500,-) og jeg ble tilbudt jobb. For han kunne selvfølgelig sende noen oppover så jeg kunne selge de billig videre

Jeg, Marthe må jo innrømme at jeg har vært litt skeptisk til disse ghanesiske mennene. Men i dag trodde jeg virkelig at jeg hadde funnet en mann som var til å stole på, vår trommelærer. Men på slutten av dagen kom det jo fram at han ville være med til Norge for å lære seg norsk og bosette seg der og leve av å selge djember! Heldigvis er jeg ikke såå lettlurt

I kveld er det beachparty på Labadi beach, men vi tar tidlig kveld, lang dag i morgen med laging av lokal mat!

Håper alt står bra til der hjemme! Klem fra oss!

Når vi tenker tilbake på forventningene til turen kan vi for sikkert si nå at ingenting er slik vi hadde forestilt oss. Og da mener vi INGENTING! Det er litt av noen forskjeller vi blir møtt, og vi kan trygt si at vi er litt skremte.
Likevel går det framover. I dag har vi faktisk gått ut fra hostellet på ettermiddagen. 200 m bort i gata Vi tar med andre ord små skritt i riktig retning.

I dag startet vi dagen med en et toalettbesøk, og en full doskål.. Som dere skjønner har vi fortsatt ikke vann. Det er ikke kommet igjen ennå og etter en lang dag kan dere tenke dere resten. . Jaja, men dette er ikke den største bekymringen. Etter vi hadde "ordnet" oss dro vi til SYTO kontoret (organisasjonen som passer på oss). Der fikk vi gjennomgang av hvordan vi skulle oppføre oss til vertsfamilien. Det er mye å huske på, og mye som ikke faller helt naturlig. Likevel gleder vi oss til disse ukene hos de og jobb.

Deretter gikk turen videre til det store markedet. Dette hadde vi gledet oss masse til, da vi er to shopping-glade jenter, men vi gikk tomhendt ut derfra med hakeslepp. Det var en opplevelse som tvilsomt blir glemt, og noe man må oppleve selv. På mat- markedet var det en lukter som ikke en nordisk nese er kjent med, men det ble bedre da vi kom oss litt videre

Etterpå hadde vi en sightseeing runde i hovedstaden og vi fikk se mye av kulturen Ghana byr på.Det var både oppturer og nedturer.

Opplever stadig i trafikken at det kommer selgere inn i bilen. De selger alt mulig fra vann- vinåpnere- turistkart og bind. Vi har ennå ikke blitt lurt til å kjøpe noe, men det kommer nok til å skje for pengebudsjetten vil nok sannsynligvis ikke sprekke med det første Maks 70 kroner dagen! - Da kjøper vi til og med dyrt flaskevann (2kr) isdedetfor posevann. Og da spiser vi alle måltidene våre ute på "resturant". OGSÅ, hehe. Opplevde vi noe snedigi dag når vi kjøpte colabrus. På vei ut fra "bua" ble vi stoppa fordi vi ikke hadde betalt for å ta med flaska ut av butikken!

På tur tilbake til hostellet gikk vi innom en barneskole. Der var det mange barn i alle aldre som syntes det var veldig rart at det kom hvite på besøk. Mange lo og pekte, mens andre var mer skeptiske. Noen måtte ta på oss for dette var de ikke vant med Ble så innkalt på rektors kontor hvor vi ble tilbudt jobb! Så til dere som er arbeidsledig kan vi nok ordne jobb til dere ganske fort!
Iallefall var det veldig spennende å være på besøk der. Vi gleder oss til å jobbe med barn og lære de å kjenne

Klem fra oss i Afrika!

Da har vi kommet oss på rommet igjen, etter en lang dag med masse forskjellige inntrykk.
Vi har sovet ganske godt i natt, men vært våken siden 06.00.. Spente på hva som ventet oss.. Frokosten var ikke noe å skryte av, loff, appelsinsyltetøy og egg.. Så kjekt med litt måltidsbarer som vi har med oss

Dagen startet med Healt issues, der vi fikk møte vår kjære Tina, eller " The big black mama" som hun kaller seg! Flott dame som hadde masse nyttig informasjon. Det er jaggu mye man må tenke på når man er her nede. Neste time på planen var gjennomgang av Cross-cultural issues, før vi tok turen ned til stranda.

Fantastisk fin og stor strand. Siden vi ikke hadde vann nå vi våknet var det godt å få tatt seg en dukkert. Mye underholdning på stranda, musikere som spilte alle slags kjente popsanger, mannfolk på hester som gjerne ville ha oss med på tur, selgere og generelt mye glade folk. En fin dag med sløving i 34g..

Forresten er det utrolig mange kjekke Ghanerese, flotte mannfolk her nede, men bare slapp av Mamma, selv om mange vil være med oss til Norge, tror jeg at vi skal klare å styre unna. For de kulturforskjellene som er her nede, tror jeg kan ta seg dårlig ut hjemme. Og Ingrid Anita har jo allerede funnet sin drømmeprins som hun har klart å lure med seg til Soknedal, så spørs hvordan kulturforskjeller Michael møter på der

På hjemturen kjørte vi innom en lokal mann som laget gravkister. Veldig merkelig, men spennende å se. Her får man nemmelig kister etter hvordan yrke man har, så en fisker, fikk rett og slett en fisk. Mens en baker, fikk en melpose.

Ellers savner vi en trygg plass å være, vi føler oss rett og slett litt hjelpesløse her nede.. Men vi blir vel tryggere etter hvert.

Nå tar vi snart natt her nede, men takk til alle dere som følger oss, det er trivelig å se!

Klem fra to "oburone" som vi blir kalt her nede. Altså hvit

Ja, da sitter vi paa hostellet, hjelpe meg sier jeg bare..for et kultursjokk..
Flyturene har gaatt kjempefint, med egen tv full av filmer, tvserier og spill saa gikk det ganske fort.
Paa flyplassen ble vi plukket opp av SYTO, organisasjonen vi reiser med. Hvis noen klager paa kaoset som er paa vernes mellom busselskapene, saa skal dere ta dere en tur hit, hjeeeeelp....
Tiggere, fyll, politi og slosskamper er visst helt vanlig, saa dette kom om et sjokk paa oss. Men vi klarte det uten aa gi fra oss penger, selv om det var mange som sa de skulle ha.

Naa er vi frammet paa hostellet, deler rom med to tyske jenter. Den foerste overraskelsen kom etter 10 min, det er ikke vann i hele hovedstaden, det er TOMT!! Saa ingen dusj eller toalett, supert...
Men kommer vel langt med antibac og vaatservietter

Litt glede er det selvfoelgelig ogsaa, vi har kommet oss paa nett og faatt pratet med familie og venner.. I morgen blir vi hentet kl 08.30 for litt informasjon og strandliv fra 12.00 til 17.00

Ellers kan vi jo fortelle dere at det er 34 g. og vaaaarmt!

Hilsen fra to jenter med sommerfugler i magen!!

Etter noen tårevåte avskjeder har vi klart å komme oss avgårde på den store reisen. Først vil vi begynne med å takke alle som fram til nå har gitt oss et bidrag slik at vi kan hjelpe barna på barnehjemmet. Over 10.000,- har kommet inn, det er helt utrolig. TUUSEN TAKK!!

I går kveld fikk vi pakket alle gavene vi har fått fra butikker og kjente. To bagger på til sammen 45 kilo, stappfull av klær, leker, bøker, medisinprodukter etc. Vi gleder oss veldig til å overlevere dette til barna og tror det kan bli et syn vi aldri vil glemme. I tillegg til disse gavepakkene har vi 20 kilo bagasje selv på ryggen pluss håndbagasje, så det kan vel bli en "tung" tur på mange måter..

Nå sitter vi på Vip Lounge på Amsterdams flyplass og venter på neste avgang som skal ta oss med til Ghanas hovedstad Accra. Da vi var oppe kl 4 i natt for å ta ta et siste farvel med dusj og rent springvann og ikke minst for å nå tidligflyet fra Værnes sitter vi her med øyelokk tunge som gull og er samtidig lys våkne. Tusen takk til pappa, Einar som sto opp for å kjøre oss

Vi tenker på hva vi vil møte av opplevelser på den store reisen med en skrekkblandet fryd. I det ene sekundet gleder vi oss og kan nesten ikke vente, og i det neste er vi stiv av skrekk, men det blir iallefall en opplevelse for livet!

Programmet for førstkommende uke er "slikking av sol" på stranden, bytur i Accra med besøk av restauranter, postkontor, universitet, lokale butikker og div, samt guiding i pruting, språkleksjon, og tromme- og danseoppvisning++. I denne perioden skal vi bo på Pink Hostel som vistnok er et helt greit hotellmotell Etter denne tiden blir vi videreført til en vertsfamilie i hovedstaden hvor vi skal bo i en uke og være på twi(lokale språket)- tromme og dansekurs. Dette blir veldig spennende, og vi gleder oss til å lære litt romperisting med afrikanske rytmer.
Nå er det vel ikke noe annet å gjøre enn å nyte vannklosset, den frie baren på vip'en, og den siste tiden med det kjente, for om 3 timer sitter vi på flyet omringet av Ghanesere og livet blir vel etterhvert litt fjernt fra det vi er vant. Håper på god mat og god søvn på den 6-7 timers lange flyturen.

Klem til alle dere som følger oss hjemme i kalde Norge. Vi skal nemlig til solfylte strøk og 34 grader. Lurer dere på hvordan dagshumøret vårt er ; gå inn på www.storm.no og søk på Accra!!

Nå er det ikke lenge igjen til vi tar turen til Ghana, og vi kjenner sommerfuglene blir mer og mer aktive for hver dag. Etter å ha kjøpt det meste som går an å kjøpe på apoteket, handlet klær og div til de små barna, vaksinert oss for den store gullmedalje og begynt å samlet inn penger og pakker, kjenner vi at det begynner å bli virkelig.

Det er ikke å legge skjul på at det er mye å gjøre i forkant av en slik tur og mye å huske på for to studiner som er født noen dager for sent.Vi har støtt på div utfordringer og vært bekymret til tider om turen skulle bli noe av eller ikke, men nå skal alt være i boks. Eller.. med vår flaks kan vi ikke garantere noe☺ Det er faktisk ikke EN ting vi ikke har virret med. Først var det arbeids-søknadene som vi ventet aaaalt for lenge med som faktisk krevde litt arbeid med både referanser, cv på engelsk, og mye tanker og refleksjoner så når dette var inne var vi svært lettet. Da følte vi at vi hadde jobbet nok for en periode og tok det svært med ro med neste punkt som var visumet. Det at begge hadde hoppet over å lese det ene avsnittet i det ene brevet skapte selvfølgelig problemer også. Her sto det nemlig at gulfebervaksinen måtte taes FØR visumsøknaden. Vi ringte derfor i fortvilelse til vaksinekontoret i Trondheim i jula og spurte om time, men de hadde dessverre ikke ledig time før langt ut i januar, noe som ville vært for sent. Wæææ.. Heldigvis hadde en reddende helsesøster gått på jobb på fridagen sin så hun tok imot oss og sprøytet inn gift og informasjon i nesten 2 timer! ☺ TAKK! Når dette var gjort fikk vi endelig avgårde visumsøknaden, og vi har begge nå fått grønt lys til å være i Ghana i 3 mnd. Dette skyldes ikke bare våres ”rothuer”, men kanskje mest Siren i x-plore som daglig har tatt imot telefoner fra oss og hjulpet oss.

Så nå er dette unnagjort og den eneste bekymringen nå er mangelen på søvn, all oppvasken og alle andre dagligdagse gjøremål, for fortiden går store deler av døgnet med på å tenke på tur og drømme om tur, og stort sett ikke noe annet. Prøver å jobbe litt innimellom slik at vi skal få noe mer ut av dagen, men det er vanskelig☺

Så hva skal vi gjøre i Ghana? Joo.. Vi skal først på introkurs hvor vi blir kjent med andre frivillige og lærer blant annet litt om kulturen og språket med mer. Hvor vi etter en uke går videre til et trommekur og dansekurs. Dette gleder vi oss masse til. Videre går ferden, eller en tro-tro til Guabuliga som er landsbyen vi skal jobbe og bo i. Den ligger vist helt nord i landet så vi regner med å sitte mange timer på buss med sang-glade afrikanere. I Guabiliga skal vi bo til en vertsfamilie med 2 jenter på 9 og 10, og 2 gutter på 4 mnd og 5 år. Vi skal så jobbe på et barnehjem med 55 foreldreløse barn hvor oppgavene går ut på å stelle, leke, passe på de og lære de ting. Dette blir spennende, men vi er også forbredt på at det kan bli en tøff opplevelse. Men den som intet våger, intet vinner☺
Etter disse 2 kurs ukene og 3 arbeidsuker gjenstår det ca 2 uker med feriering. Vi har ikke bestemt hva vi skal gjøre i denne tidsperioden, men regner med det blir mye bading og soling, og selfølgelig safari! ☺

Nå takker vi for oss, for vi må fortsette å pakke sekken☺

7. februar reiser vi, - Ingrid Anita Solem og Marthe Marie Volden til Ghana for å jobbe som frivillige. I tre uker skal vi jobbe på et barnehjem i en liten landsby som heter Guabuliga.

Barnehjemmet har 55 foreldreløse barn som trenger hjelp med ting vi tar for gitt. I den forbindelse ønsker vi å samle inn litt penger i forkant slik vi alle kan hjelpe barna til å få en bedre hverdag.

Pengene som blir samlet inn vil gå til mat, klær, medisiner, skolemateriell, sanitetsprodukter, legebesøk og andre ting vi ser det er sterkt behov for.

Vi skal opprette en reiseblogg hvor vi legger ut bilder og skriver om arbeidet. Der får dere muligheten til å følge med på hvor pengene går.

Ønsker du å støtte barnehjemmet så sett inn en selvvalgt sum på kontoen som er øremerket dette prosjektet. Kontonr:
4333.50.67631

Husk at hver krone teller!

OBS OBS: Alle innskudd må gjøres før 16.feb.2010
På forhånd sier vi tusen hjertelig takk

Mvh Ingrid Anita Solem og Marthe Marie Volden

www.x-plore.no